Det å sitte ved et stille fiskevann og bare lytte til lydene fra vannet og naturen, slenge ut noen kast med fiskestanga, og se duppen bevege seg til krusningene på vannoverflaten, er balsam for kropp og sjel. Så når Svein tar meg med på tur i fjellet, nyter jeg å tråkke gjennom myrer, langs skog og fjell, og jeg synes det er herlig å sitte ved et vann å prøve fiskelykken. Det er ikke så farlig om vi får fisk, for det er opplevelsen, roen og tilstedeværelsen som er viktig. Da glemmer jeg gjøremål, mobiltelefoner og bare tar inn øyeblikket. Vi får tid til å prate, eller bare være stille sammen, og Svein har som regel med litt mat i sekken, også spiser vi lunsj utendørs. Jeg håper dere har muligheten til å ta dere slike turer, for det gir så mye påfyll, og det jager stresset på dør.

Turmat kan være enkelt: litt eggerøre, flatbrød, ei god spekeskinke – her en Ibericoskinke fra Portugal, kjøpt på Råsmak i Asker – og litt aioli-majones, gjør susen. Og maten smaker nydelig utendørs – det er helt klart!

Klem fra oss på tur <3