Når høsten byr på nydelig vær, er det bare å pakke sekken og dra på tur. Enten det er ved sjøen, på fjellet, eller i skogen. Vi er så heldige å kunne nyte turer i fjellet, siden Svein har hytte på Veggli. Selv har han trålt skog og fjell her oppe i årevis og kjenner terrenget ut og inn. Så jeg slenger meg med og følger etter han der han går. Han er grei og legger opp løyper som ikke er avskrekkende og har alltid fokus på at turen skal være en god opplevelse – ikke stress og mas. Og mat på tur er han ekspert på, så jeg føler meg som en av gutta på tur, hvor Svein spiller kokken Arne Brimi…Og Brimien er nok et aldri så lite forbilde, for Svein har besøkt han i Vågå og nytt godt av rettene han serverte. Men denne lørdagen hadde Svein pakket ned en briske-røkt fjellørret i sekken, som han kjøpte hos Fjellsmak i Rødberg. Samme fisk som vi nøt i Killingskaret i sommer, da vi overnattet i telt. Også må det flatbrød til, og rømme, og jammen en liten sjalottløk og,,,så ikke rart jeg får Brimi-vibber!!! Jeg drømmer om sjalottlauk stadig vekk,,,men vi har vårt eget konsept altså – kjærestepar på tur 🙂
Dagen var eksepsjonell; det var vindstille, himmelen var blå og glassklar, myrene lå gyllengule, og telen satt i bakken. Det var som å gå og tråkke i potetmel, for bakken under kjentes knudret, hard, men samtidig ga den etter. På fjellvannene hadde isen lagt seg noen steder, og laget kunstverk som bare naturen kan fremstille – mønster som netter med frost, avløst av tining i solen på dagtid, har kreert. Og når vi ruslet langs en bekk, fikk vi plutselig øye på en ørret som spratt oppover, antakelig med gyting i tankene. Og livet i naturen kom tett på oss. Vi rastet ved et stort vann, som fortsatt var isfritt, men blikkstille. Trærne og steinene langs kanten speilet seg i overflaten, og skapte en speilvendt kopi av omgivelsene. Selv falt jeg for fristelsen å prøve noen asanaer ved vannkanten,,,det gir et spesielt nærvær med yoga ute i naturen…
Foto: Svein Raste
Maten ble tilberedt ved vannet, og servert på tre-tallerkener med selvplukka tyttebær til pynt, som jeg fant i nærheten.
Dette trenger dere:
Røkt ørret
rømme
flatbrød (glutenfritt potetbrød fra Odin ved allergi)
tyttebær
sjalottløk
Skjær ørreten i fine skiver, og legg den på flatbrød. Ha på en kladd med rømme, og pynt med tynne skiver sjalottløk og tyttebær. Server med en kald øl, eller en kopp te til. Jeg lover at maten smakte. Nettopp fordi vi spiser utendørs, med alle sanser våkne, med ro og tilstedeværelse og dermed klarer å ta inn øyeblikket og smaken direkte. Ingen forstyrrelser, ingen hast, bare her og nå. Og naturen rundt oss forsterker smaksopplevelsen, uten tvil. Det er som om sansene fyres i de vakre omgivelsene og avstanden fra ørreten i vannet og fisken vi spiser opphører nærmest. For ennå vaket ørreten i vannskopa, mens jeg satte tennene i en smøremyk bit med røyket fjellørret.
Friluftskokken
Foto: Svein Raste
Og på vei hjem fant jeg mer tyttebær, ei hel tue full, så da var det bare å fylle posen og la tankene vandre. Og noen av bæra ble tilbehør til reinsdyret vi spiste til middag. Så nyt fine høstdager som denne, snart er det vinter og mørketid.
Elisabeth: Takk Mathilde - det er alltid koselig å høre fra folk som…
Mathilde: Lagde denne til meg og kjæresten i kveld, begge veldig for…
25/10/2015
Fjellørret og flatbrød på tur
Elisabeth fisk Kortreist mat, Ut på tur 0 Comments
Når høsten byr på nydelig vær, er det bare å pakke sekken og dra på tur. Enten det er ved sjøen, på fjellet, eller i skogen. Vi er så heldige å kunne nyte turer i fjellet, siden Svein har hytte på Veggli. Selv har han trålt skog og fjell her oppe i årevis og kjenner terrenget ut og inn. Så jeg slenger meg med og følger etter han der han går. Han er grei og legger opp løyper som ikke er avskrekkende og har alltid fokus på at turen skal være en god opplevelse – ikke stress og mas. Og mat på tur er han ekspert på, så jeg føler meg som en av gutta på tur, hvor Svein spiller kokken Arne Brimi…Og Brimien er nok et aldri så lite forbilde, for Svein har besøkt han i Vågå og nytt godt av rettene han serverte. Men denne lørdagen hadde Svein pakket ned en briske-røkt fjellørret i sekken, som han kjøpte hos Fjellsmak i Rødberg. Samme fisk som vi nøt i Killingskaret i sommer, da vi overnattet i telt. Også må det flatbrød til, og rømme, og jammen en liten sjalottløk og,,,så ikke rart jeg får Brimi-vibber!!! Jeg drømmer om sjalottlauk stadig vekk,,,men vi har vårt eget konsept altså – kjærestepar på tur 🙂
Dagen var eksepsjonell; det var vindstille, himmelen var blå og glassklar, myrene lå gyllengule, og telen satt i bakken. Det var som å gå og tråkke i potetmel, for bakken under kjentes knudret, hard, men samtidig ga den etter. På fjellvannene hadde isen lagt seg noen steder, og laget kunstverk som bare naturen kan fremstille – mønster som netter med frost, avløst av tining i solen på dagtid, har kreert. Og når vi ruslet langs en bekk, fikk vi plutselig øye på en ørret som spratt oppover, antakelig med gyting i tankene. Og livet i naturen kom tett på oss. Vi rastet ved et stort vann, som fortsatt var isfritt, men blikkstille. Trærne og steinene langs kanten speilet seg i overflaten, og skapte en speilvendt kopi av omgivelsene. Selv falt jeg for fristelsen å prøve noen asanaer ved vannkanten,,,det gir et spesielt nærvær med yoga ute i naturen…
Foto: Svein Raste
Maten ble tilberedt ved vannet, og servert på tre-tallerkener med selvplukka tyttebær til pynt, som jeg fant i nærheten.
Dette trenger dere:
Røkt ørret
rømme
flatbrød (glutenfritt potetbrød fra Odin ved allergi)
tyttebær
sjalottløk
Skjær ørreten i fine skiver, og legg den på flatbrød. Ha på en kladd med rømme, og pynt med tynne skiver sjalottløk og tyttebær. Server med en kald øl, eller en kopp te til. Jeg lover at maten smakte. Nettopp fordi vi spiser utendørs, med alle sanser våkne, med ro og tilstedeværelse og dermed klarer å ta inn øyeblikket og smaken direkte. Ingen forstyrrelser, ingen hast, bare her og nå. Og naturen rundt oss forsterker smaksopplevelsen, uten tvil. Det er som om sansene fyres i de vakre omgivelsene og avstanden fra ørreten i vannet og fisken vi spiser opphører nærmest. For ennå vaket ørreten i vannskopa, mens jeg satte tennene i en smøremyk bit med røyket fjellørret.
Friluftskokken
Foto: Svein Raste
Og på vei hjem fant jeg mer tyttebær, ei hel tue full, så da var det bare å fylle posen og la tankene vandre. Og noen av bæra ble tilbehør til reinsdyret vi spiste til middag. Så nyt fine høstdager som denne, snart er det vinter og mørketid.